Forventningfull, og lysten på en ukes ferie etter siste, særdeles travle økt på skolen, entret jeg bilen og satte på "Her og nå". Lyse utsikter for påskeværet sier de! Jeg ser for meg hvite vidder, lange skiturer, men også late dager med Påskereise og Påskelabyrint.
Litt uggen i halsen hadde jeg vært den siste uka, men trodde jeg hadde tatt knekken på elendigheten ved hjelp av C-vitaminsjokk og vidunderdråpene til Norbert. Så nå var det bare å handle inn påskegodt, og stupe ut i eventyret! Trodde jeg.....
Natta blei lang og elendig. Vond i halsen og verkende ledd, så hva var nå dette?? Jo takk, jeg kjenner lusa på gangen,- influensaen lå på lur straks jeg trakk inn "jobbårene" mine. Dette har jeg opplevd før (og hvem har ikke det?!): Når en endelig har sjansen til å slappe av og senke tempoet, da slår sykdommen til. For, når ellers har en arbeidstaker tid til å være sjuk??
Dette var altså fredag før Palmesøndag. I dag skriver jeg Påskeaften, - og fremdeles ligger jeg her på sofaen, og er slett ikke frisk ennå.
Så, hvor tror du skiturene ble av? Hvor ble det av de hvite viddene? (Forresten er jeg ganske sikker på et de fremdeles ligger der, fristende for hvem som helst som er frisk nok til å innta dem! Men det ble altså ikke meg..i år.)
Så er spørsmålet mitt. Var påsken 2008 helt bortkastet for min del? Kunne jeg like godt hoppet over den? Det kommer an på hvor jeg setter fokus. Sjuk eller ikke, NOE kunne jeg orke.
Påskelabyrint og Påskereise har det blitt innimellom hosteriene. Matlyst har jeg faktisk også hatt. Og jeg har brukt mye tid på å sortere alle de digitale bildene mine!
Så, med andre ord , helt uten mening og innhold har ikke påskedagene 2008 vært likevel! Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk hatt noen brukbare dager her på sofaen!
Og jammen, når jeg kjenner ekstra godt etter, - føler jeg meg ikke litt bedre allerede?
